Internasjonale undersøkelser så vel som norske viser at kunnskapsnivået i den norske skolen er i tilbakegang. Særlig har tilbakegangen i leseferdighetene vært stor. Dette er en utvikling jeg synes er skremmende. Årsakene er flere, men jeg mener at den norske skolen ikke er god nok til å takle de utfordringene den står overfor.
Grunnskolen
30% av norske elever oppgir at det er for mye uro i klasserommet til at de klarer å få fullt utbytte av undervisningen. Den viktigste årsaken er at rammene rundt undervisningen er mindre faste enn tidligere. Satsingen på en friere undervisningsform der mer ansvar hviler hos den enkelte elev er avhenging av at elevene har en viss disiplin og selvkontroll. Kan man virkelig kreve at dette skal være på plass hos små barn? Fast struktur gjennom klassene – i motsetning til de mer friere gruppeinndelingene som har vært moderne de siste år – skaper trygghet i urolige barns verden.
Vi kan på mange måter si at skolens modernisering ikke står i stil med samfunnets modernisering. Jo mer frihet barna får i skolen desto større blir problemene. Denne utviklingen i skolen i de senere år har vært uheldig.
I større grad enn før kommer barn fra splittede familier, familier som ikke gir barna like mye trygghet som den tradisjonelle kjernefamilien. Spesielt ser vi at barn fra ressurssvake splittede familier sliter i skolen. Skolen har overtatt mye av den grunnleggende oppdragelsen av barn. Da passer det svært dårlig å samtidig gi barn større frihet og mer ansvar i skolen. Denne utviklingen rammer barn fra ressurssvake familier sterkest og er med på å skape økte forskjeller mellom fattig og rik og er med på å skape samfunnstapere allerede på barneskolenivå. Skolen må gi særskilt støtte til disse barna slik at de ikke blir hengende etter allerede fra et tidlig stadium.
Vi må tilpasse skolen vår moderne hverdag og da betyr det mer disiplin og grunnleggende oppdragelse inn i skolen. Skolen og lærerne trenger maktmidler som er effektive, slik at de kan takle problemene lærerne står overfor. Dagens skoleelever kan nærmest gjøre som de vil fordi handlingene deres ikke får noen konsekvenser og lærerne er maktesløse.
For at norske elevers resultater på internasjonale prøver skal bli bedre må det mer disiplin inn i skolen samtidig som det må undervises grunnleggende kunnskap i de klassiske fagene som språk, matte, naturfag, historie, geografi osv.
Lærerne
Karrieremuligheter og utviklingsmuligheter er viktig for å beholde de beste lærerne i skoleverket. Lærerutdanningen er lang nok og god nok slik den er. Satsingen på lærerne bør i større grad fokusere på videreutdanning og oppfølging når de er ute i arbeidslivet. Å lære seg et fag er en kontinuerlig prosess og der skiller ikke læreryrket seg nevneverdig fra andre yrker. Det er motiverende og stimulerende å tilegne seg ny kunnskap og å utvikle eksisterende kunnskap.
Høyre utdanning
Når det gjelder høyere utdanning bør vi være forsiktige med å vanne ut universitetsstatusen gjennom å gi alle høyskoler universitetsstatus. Dette vil svekke statusen til våre beste utdanningsinstitusjoner på sikt. For at Norge skal tilpasse seg en tid etter oljen må vi satse mye mer på forskning enn det vi gjør i dag. Skal vi være teknologisk ledende på viktige områder gjelder det å ligge i forkant. Derfor bør pengene brukes nå slik at vi er forberedt på en tid uten oljeinntekter.
Vårt viktigste tekniske utdanningssenter er utvilsomt universitetsmiljøet i Trondheim, men også andre sentre vil være viktige. Det gjelder å utvikle spisskompetansen der forholdene allerede ligger til rette for det.
