Kunnskap til alle

Internasjonale undersøkelser så vel som norske viser at kunnskapsnivået i den norske skolen er i tilbakegang. Særlig har tilbakegangen i leseferdighetene vært stor. Dette er en utvikling jeg synes er skremmende. Årsakene er flere, men jeg mener at den norske skolen ikke er god nok til å takle de utfordringene den står overfor.

Grunnskolen

30% av norske elever oppgir at det er for mye uro i klasserommet til at de klarer å få fullt utbytte av undervisningen. Den viktigste årsaken er at rammene rundt undervisningen er mindre faste enn tidligere. Satsingen på en friere undervisningsform der mer ansvar hviler hos den enkelte elev er avhenging av at elevene har en viss disiplin og selvkontroll. Kan man virkelig kreve at dette skal være på plass hos små barn? Fast struktur gjennom klassene – i motsetning til de mer friere gruppeinndelingene som har vært moderne de siste år – skaper trygghet i urolige barns verden.

Vi kan på mange måter si at skolens modernisering ikke står i stil med samfunnets modernisering. Jo mer frihet barna får i skolen desto større blir problemene. Denne utviklingen i skolen i de senere år har vært uheldig.

I større grad enn før kommer barn fra splittede familier, familier som ikke gir barna like mye trygghet som den tradisjonelle kjernefamilien. Spesielt ser vi at barn fra ressurssvake splittede familier sliter i skolen. Skolen har overtatt mye av den grunnleggende oppdragelsen av barn. Da passer det svært dårlig å samtidig gi barn større frihet og mer ansvar i skolen. Denne utviklingen rammer barn fra ressurssvake familier sterkest og er med på å skape økte forskjeller mellom fattig og rik og er med på å skape samfunnstapere allerede på barneskolenivå. Skolen må gi særskilt støtte til disse barna slik at de ikke blir hengende etter allerede fra et tidlig stadium.

Vi må tilpasse skolen vår moderne hverdag og da betyr det mer disiplin og grunnleggende oppdragelse inn i skolen. Skolen og lærerne trenger maktmidler som er effektive, slik at de kan takle problemene lærerne står overfor. Dagens skoleelever kan nærmest gjøre som de vil fordi handlingene deres ikke får noen konsekvenser og lærerne er maktesløse.

For at norske elevers resultater på internasjonale prøver skal bli bedre må det mer disiplin inn i skolen samtidig som det må undervises grunnleggende kunnskap i de klassiske fagene som språk, matte, naturfag, historie, geografi osv.

Lærerne

Karrieremuligheter og utviklingsmuligheter er viktig for å beholde de beste lærerne i skoleverket. Lærerutdanningen er lang nok og god nok slik den er. Satsingen på lærerne bør i større grad fokusere på videreutdanning og oppfølging når de er ute i arbeidslivet. Å lære seg et fag er en kontinuerlig prosess og der skiller ikke læreryrket seg nevneverdig fra andre yrker. Det er motiverende og stimulerende å tilegne seg ny kunnskap og å utvikle eksisterende kunnskap.

Høyre utdanning

Når det gjelder høyere utdanning bør vi være forsiktige med å vanne ut universitetsstatusen gjennom å gi alle høyskoler universitetsstatus. Dette vil svekke statusen til våre beste utdanningsinstitusjoner på sikt. For at Norge skal tilpasse seg en tid etter oljen må vi satse mye mer på forskning enn det vi gjør i dag. Skal vi være teknologisk ledende på viktige områder gjelder det å ligge i forkant. Derfor bør pengene brukes nå slik at vi er forberedt på en tid uten oljeinntekter.

Vårt viktigste tekniske utdanningssenter er utvilsomt universitetsmiljøet i Trondheim, men også andre sentre vil være viktige. Det gjelder å utvikle spisskompetansen der forholdene allerede ligger til rette for det.

Mearl Colaco: My second trip got even better!!

Mearl Colaco: My second trip got even better!!

Om forbud mot prostitusjon

Hvem kan bestemme hva du og jeg som enkeltindivider kan og vil gjøre med vår egen kropp? Den britiske filosofen John Stuart Mill hadde klare meninger om dette: ”Over sin kropp og sitt sinn er individet hersker”. Tydeligere og enklere kan det knapt sies.

I Norge er dette prinsippet veldig aktuelt om dagen. For hvem kan egentlig nekte meg å selge kroppen min om jeg vil det? Det er jo min kropp, jeg kan gjøre hva jeg vil med den. Om jeg for eksempel vil sette ei kule i skallen er det ingen som kan bure meg inne for det.

Gjennom å angripe prostitusjon fra motsatt side. Nemlig å forby kjøp av sex har den radikale venstresiden på en fiffig måte klart å styre unna problematikken rundt det å være herre over sin egen kropp og sinn.

Samfunnstoppene på den radikale venstresiden har her funnet sammen med konservative elementer i det politiske sentrum og de synes det er helt greit med prostitusjon, men det skal ikke være lov å kjøpe disse tjenestene. Det blir som om det var lov til å selge alkohol, men ikke lov å kjøpe det. Høres jo svært fornuftig ut ikke sant, nei det gjør det ikke, høres ut som en dårlig svenskevits gjør det.

Så hvilke partier er for og i mot denne dumskapen og hvorfor:

Arbeiderpartiet styres dessverre av og til etter det gamle prinsippet om at ”arbeidera trenger en formann som kan vise dem den rektige veien.” I den gamle sosialistiske ånden må arbeiderne skjermes mot alkohol og kvinnfolk slik at de får jobbet effektivt. Dessverre har ikke Arbeiderpartiet sagt helt farvel til denne gammeldagse sosialismen ennå, selv om partiets velgere tiltrekkes av de sosialdemokratiske sidene ved partiet snarere enn de sosialistiske.

KrF er jo i mot alt som lukter synd og ser sjansen til å sørge for at alle de som ikke har seg så lett for å få seg noe, nå ikke skal få seg noe. Kan jo hende at noen vil be til de høyere makter om at de da vil få seg noe, men det er vel ikke det KrF vil at folk skal be om i aftenbønnen sin.

Senterpartiet er jo Norges store nei-parti og sier nei til det meste. Ingen bombe at de vil ha et forbud mot sexkjøp. Dessuten er det jo bare byfolk som drar nytte av dette tilbudet på Karl Johan og det er jo direkte distriktsfiendtlig.

Venstre har tradisjonelt vært det liberale partiet i Norge og står fortsatt på for å forsvare frihet i flere former. Deriblant friheten over individets rett over egen kropp og sinn. Bra Venstre!

Høyre er jo et skapliberalt parti og dilter etter Venstre i denne saken.

Fremskrittspartiet er selvsagt et av partiene som er imot. Det har nok litt med at partiet kan være litt liberalt av og til, men sikkert mest fordi partiet ikke vil ødelegge sexlivet til velgerne sine.

SV synes det er for ille at rikingene på Vestkanten som ikke har tid til å ha et sosialt liv fordi de jobber døgnet rundt for å bli enda rikere bare kan kjøpe seg sex i en fei, og ikke må jobbe i flere år på å få seg noe ute på byen sånn som SV'erne må.

Rødt er fullt av rabiate radikalere, kommunister og feminister som gjerne vil at staten skal bestemme hva som er lov eller ikke og hva folk skal tenke, gjøre, drikke, spise, og om de skal sove i blomstrete eller rutete pysjamaser. Det neste de vil forby er kjøttmat fordi et eller annet partimedlem synes synd på dyra. Spesielt lamunger, de er jo så søte.

Det finnes jo en annen side ved prostitusjon og det er alle de tragiske skjebnene i forbindelse med prostitusjon og menneskehandel. Det er ikke like morsomt og koselig å skrive om så den siden av saken får belyses en annen gang.

Tiden flyr – eller gjør den egentlig det?

Gamle folk i butikken kan virkelig være en plage. Har du noen gang stått bak en gammel dame i kassakøen skjønner du hva jeg mener. Tiden stopper liksom opp. Av en eller annen grunn har gamle folk, og da spesielt gamle damer, all verdens tid når de er på butikken.

De betaler kontant og da gjerne med mynter. Så står de der og roter lengst ned i pungen eller vesken på jakt etter den siste 50-øringen de mangler slik at de kan betale de 83,50 som kefiren, kneippbrødet, lungemosen og kamferdropsene kom på. Du ser på henne, på ekspeditøren, litt opp i luften og kanskje ned på skoene. Etter en kikk på forsiden av avisene konstaterer du at verden ikke akkurat har gått under i løpet av de siste 24-timene. Og da, er hun kanskje ferdig med å betale. Men nei.

Nå får nemlig den gamle damen kvitteringen - for gamle damer vil alltid ha kvitteringen. De sier ikke: ”Nei, den kan du bare kaste,” når ekspeditøren spør om du trenger kvitteringen. Gamle folk finner nesten alltid noe galt med kvitteringen (kanskje jeg også burde spørre om å få kvitteringen litt oftere). For det var jo ikke den prisen som er slått inn som stod på hylla og så er det på’n igjen med nytt styr. Ekspeditøren må kalle opp noen til å hjelpe seg – noen som aldri kommer. Så ser ekspeditøren seg nødt til å forlate sin post på jakt etter beviset for at den prisen som er tastet inn er den korrekte.

Da ser jeg at personen som stod bak meg i køen nå er ferdig handlet i en annen kasse. Jeg kjenner at irritasjonsnivået har steget noen hakk til og ennå er ikke ekspeditøren tilbake fra sin jakt etter prisen på brødet fra i går som nå er på tilbud.

Tenk hvordan det hadde vært om det var et barn som stod bak den gamle damen i køen. For i motsetning til gamle folk har barn absolutt null tålmodighet. De klarer ikke å vente. Du kan ikke si til et barn at hun eller han skal få en is etter middag. Middagen skal jo ikke spises akkurat nå, men etterpå og først etter der igjen kan man spise is. Det er jo en evighet til, men siden voksne ikke skjønner at det er en evighet til må det mases og kanskje skrikes litt. Så slik har det seg at gamle folk som har livet bak seg har all verdens tid, mens barn som har hele livet foran seg aldri har tid til å vente på noe som helst.

”Gamle folk kommer seg ikke ut så mye. Dagens høydepunkt for dem er å gå på butikken.” Det var forklaringen en kamerat kom med på hvorfor gamle damer er så vanskelige i butikken. Men hvorfor har barn det så travelt med å bli gamle da?

Tenk så trist da. At dagens høydepunkt er en tur på butikken. Mens andre folk handler fordi de er sultne og skal hjem å spise – eller kanskje fordi de tror at de kommer til å bli sultne til frokost i morgen og kjøper inn mat til da. Slik som jeg gjør, planlegger frokosten i morgen. Er jeg ekstra smart, noe jeg sjelden er, kjøper jeg også inn mat så jeg har til middag de neste dagene. Hadde jeg bare gjort det oftere ville jeg sluppet å gå på butikken så ofte og irritert meg over gamle damer.