Tiden flyr – eller gjør den egentlig det?

Gamle folk i butikken kan virkelig være en plage. Har du noen gang stått bak en gammel dame i kassakøen skjønner du hva jeg mener. Tiden stopper liksom opp. Av en eller annen grunn har gamle folk, og da spesielt gamle damer, all verdens tid når de er på butikken.

De betaler kontant og da gjerne med mynter. Så står de der og roter lengst ned i pungen eller vesken på jakt etter den siste 50-øringen de mangler slik at de kan betale de 83,50 som kefiren, kneippbrødet, lungemosen og kamferdropsene kom på. Du ser på henne, på ekspeditøren, litt opp i luften og kanskje ned på skoene. Etter en kikk på forsiden av avisene konstaterer du at verden ikke akkurat har gått under i løpet av de siste 24-timene. Og da, er hun kanskje ferdig med å betale. Men nei.

Nå får nemlig den gamle damen kvitteringen - for gamle damer vil alltid ha kvitteringen. De sier ikke: ”Nei, den kan du bare kaste,” når ekspeditøren spør om du trenger kvitteringen. Gamle folk finner nesten alltid noe galt med kvitteringen (kanskje jeg også burde spørre om å få kvitteringen litt oftere). For det var jo ikke den prisen som er slått inn som stod på hylla og så er det på’n igjen med nytt styr. Ekspeditøren må kalle opp noen til å hjelpe seg – noen som aldri kommer. Så ser ekspeditøren seg nødt til å forlate sin post på jakt etter beviset for at den prisen som er tastet inn er den korrekte.

Da ser jeg at personen som stod bak meg i køen nå er ferdig handlet i en annen kasse. Jeg kjenner at irritasjonsnivået har steget noen hakk til og ennå er ikke ekspeditøren tilbake fra sin jakt etter prisen på brødet fra i går som nå er på tilbud.

Tenk hvordan det hadde vært om det var et barn som stod bak den gamle damen i køen. For i motsetning til gamle folk har barn absolutt null tålmodighet. De klarer ikke å vente. Du kan ikke si til et barn at hun eller han skal få en is etter middag. Middagen skal jo ikke spises akkurat nå, men etterpå og først etter der igjen kan man spise is. Det er jo en evighet til, men siden voksne ikke skjønner at det er en evighet til må det mases og kanskje skrikes litt. Så slik har det seg at gamle folk som har livet bak seg har all verdens tid, mens barn som har hele livet foran seg aldri har tid til å vente på noe som helst.

”Gamle folk kommer seg ikke ut så mye. Dagens høydepunkt for dem er å gå på butikken.” Det var forklaringen en kamerat kom med på hvorfor gamle damer er så vanskelige i butikken. Men hvorfor har barn det så travelt med å bli gamle da?

Tenk så trist da. At dagens høydepunkt er en tur på butikken. Mens andre folk handler fordi de er sultne og skal hjem å spise – eller kanskje fordi de tror at de kommer til å bli sultne til frokost i morgen og kjøper inn mat til da. Slik som jeg gjør, planlegger frokosten i morgen. Er jeg ekstra smart, noe jeg sjelden er, kjøper jeg også inn mat så jeg har til middag de neste dagene. Hadde jeg bare gjort det oftere ville jeg sluppet å gå på butikken så ofte og irritert meg over gamle damer.