Er det plass til ulv i norsk utmark?

Ulven er et av de fremste symbolene på uberørt natur. Men i hvilken grad er naturen i grensetraktene mot Sverige uberørte? Det er i grensetraktene mot Sverige i Hedmark, Akershus og Østfold vi finner det såkalte kjerneområdet for ulv. Er dette området villmark og er dette et passende hjem for ulvens gjeninntreden i norsk natur?

Etter Svartedauden herjet landet i 1349 var bygdene i Solør og Glåmdalen nærmest folketomme. Det tok lang tid før folketallet tok seg opp igjen og menneskene påvirket den omkringliggende naturen i særlig grad. Skogene som ligger øst for hoveddalføret rundt Glomma var ødemark da de første finnene slo seg ned der på 1500-tallet.

Etter at finnene slo seg ned endret topografien seg betraktelig i det som nå kalles Finnskogen. I ødemarka vokste det frem gårder, torp og setrer. Veier og stier ble anlagt. Husdyr beitet i skogene. Vi kan takke de finske innvandrerne for at dette området i dag har en særegen kultur og historie og et rikt og annerledes kulturlandskap. Finnskogen er i mine øyne en av de ukjente perlene i norsk natur.

Det gikk hardt utover rovdyrene på Finnskogen etter hvert som ødemarka ble kultivert. Spesielt rammet det ulven. Den var på 1970-tallet omtrent utryddet i Norge og Sverige. Siden 1970-tallet har ulvestammen økt betraktelig. I 2008-2009 ble det registrert 213-252 ulver i Norge.

Den eksplosive veksten i ulvestammen de siste årene har hatt stor påvirkning på bruken av utmarka i disse områdene som ble kultivert av de finske innvandrerne på 1500- og 1600-tallet.

Både flora og fauna kommer til å endres når langtidseffekten av denne endringen slår inn. Husdyrhold, seterdrift og bruk av utmarksbeite er så og si opphørt på Finnskogen. Interessen for å ivareta de gamle torpene og setrene er lav. Vi er i ferd med å forkaste den arven skogfinnene har gitt oss ved at vi lar kulturlandskapet gro igjen.

Spesielt mange plantearter står i fare for å bli utryddet fra disse områdene. Poenget er at det biologiske mangfoldet er større enn ulven. Gjennom reintroduksjonen av en art i området er mange nye arter nå truet. Å ikke ta hensyn til dette er ikke bare ignorant, men på sikt også farlig. Konsekvensene på lang sikt vet vi jo ingenting om.

NRKs reiselivsekspert Jens A. Riisnæs er en av dem som har satt søkelys på utmarka og kulturlandskapets betydning for norsk kultur og reiseliv. Blant annet i NRK-dokumentaren Kulturlandskapet – Norges sjel? “Det er helt misforstått at ulven trekker turister til landet. Det er det små gårder, bønder, kulturlandskap og levende bygder som gjør,” sier Riisnæs.

Jeg synes det er på tide å se nærmere på hva vi kan gjøre for å bevare kulturlandskapet på Finnskogen for ettertiden. Jeg etterlyser vilje og engasjement fra myndighetenes side, samt empati og støtte fra landet forøvrig for kulturen og historien på Finnskogen.

Min kulturarv er i ferd med å forsvinne og jeg står maktesløs.